Som en autoritet i smykkeindustrien har GIA (Gemological Institute of America) vært kjent for sin profesjonalitet og upartiskhet siden starten. GIAs fire C-er (farge, klarhet, kutt og karatvekt) har blitt gullstandarden for evaluering av diamantkvalitet over hele verden. Innen kulturperler spiller GIA også en viktig rolle, og dens GIA 7 perleverdifaktorer (størrelse, form, farge, perlekvalitet, glans, overflate og matching) gir et vitenskapelig grunnlag for identifikasjon og klassifisering av perler. Imidlertid er det et stort antall imiterte perler og mindreverdige perler på markedet, som er useriøse og falske, noe som gjør det vanskelig for forbrukerne å skille. Forbrukere mangler ofte kompetanse og erfaring til å skille perler fra falske, og selgere kan utnytte denne informasjonsasymmetrien for å villede forbrukere.
Spesielt kan årsakene til at perler er vanskelige å identifisere hovedsakelig tilskrives følgende aspekter:
1. Høy likhet i utseende
Form og farge: Formen på naturperler er forskjellig, det er vanskelig å fullstendig styre det samme, og fargen er for det meste gjennomskinnelig, ledsaget av naturlig fargerik fluorescens. Imiterte perler, som de som er laget av glass, plast eller skjell, kan være veldig regelmessige i formen, og fargen kan være lik naturperler gjennom fargeteknikker. Dette gjør det vanskelig å direkte skille det ekte fra det falske basert på utseende alene.
Glans: Naturperler har en unik glans, høyglans og naturlig. Noen imiterte perler av høy kvalitet kan imidlertid også behandles med spesielle prosesser for å oppnå en lignende glanseffekt, noe som øker vanskeligheten med å identifisere.
2. Små forskjeller i fysiske egenskaper
Berøring og vekt: Naturperler vil føles kalde ved berøring, og ha en viss følelse av vekt. Imidlertid er denne forskjellen kanskje ikke åpenbar for ikke-spesialisten, siden noen imiterte perler også kan spesialbehandles for å simulere denne berøringen.
Fjærighet: Selv om spenstigheten til ekte perler vanligvis er høyere enn for falske perler, må denne forskjellen sammenlignes under spesifikke forhold for å bli tydelig oppfattet, og den er vanskelig for vanlige forbrukere å bruke som hovedgrunnlag for identifikasjon.
3. Identifikasjonsmetodene er komplekse og mangfoldige
Friksjonstest: Ekte perler produserer bittesmå flekker og pulver etter gnidning, mens falske perler ikke gjør det. Denne metoden krever imidlertid en viss mengde dyktighet og erfaring, og kan forårsake en del skade på perlen.
Inspeksjon av forstørrelsesglass: Små uregelmessigheter og ufullkommenheter på overflaten av ekte perler kan observeres ved hjelp av et forstørrelsesglass, men denne metoden krever også spesialkunnskap og erfaring.
Andre testmetoder: som brennende lukt, ultrafiolett bestråling, etc., selv om disse metodene er effektive, men operasjonen er kompleks og kan forårsake irreversibel skade på perlen, så den er ikke egnet for vanlige forbrukere.
Introduksjon av RFID-teknologi
RFID (Radio Frequency Identification) teknologi, også kjent som radiofrekvensidentifikasjon, er en kommunikasjonsteknologi som identifiserer et spesifikt mål gjennom radiosignaler og leser og skriver relevante data. Den trenger ikke etablere mekanisk eller optisk kontakt mellom identifikasjonssystemet og et spesifikt mål, og kan identifisere et spesifikt mål gjennom radiosignaler og lese og skrive relevante data.
Bruksområde for RFID-teknologi
RFID-teknologi er mye brukt innen logistikk, forsyningskjedestyring, identitetsidentifikasjon, anti-forfalskningstilsyn, trafikkstyring, dyresporing og andre felt. Den brukes for eksempel til lastsporing i logistikkbransjen, for personell inn- og utkjøringshåndtering i adgangskontrollsystemet, og for sporbarhet for matsikkerhet.
For å hjelpe forbrukere til å bedre skille mellom ekte og falske perler, jobbet GIA og Fukui Shell kjernekraftverk nylig sammen for å bruke RFID-teknologi (radiofrekvensidentifikasjon) på kulturperler, og skapte en ny æra med perlesporing og identifikasjon. Fukui Shell Nuclear Plant sendte inn et parti akoya-, South Sea- og Tahitian-perler som inneholder unike RFID-brikker til GIA. Disse RFID-brikkene er innebygd i perlekjernen gjennom patentert perleautentiseringsteknologi, slik at hver perle har et "ID-kort". Når perlene undersøkes av GIA, kan RFID-leseren oppdage og registrere referansesporingsnummeret til perlene, som deretter kan inkorporeres i GIA-kulturperleklassifiseringsrapporten. Anvendelsen av denne teknologien markerer et viktig skritt for perleindustrien i å forbedre produktkvalitetskontrollen og sporbarheten mot forfalskning.
Med økende forbrukerkrav om bærekraft og produkttransparens, er dette samarbeidet mellom GIA og Fukui Shell Nuclear Plant spesielt viktig. Integrering av RFID-teknologi med GIAs oppdrettsperlerapport gir ikke bare forbrukerne en klar forståelse av opprinnelsen, vekstprosessen og kvalitetsegenskapene til hver perle, men fremmer også åpenhet gjennom hele perleforsyningskjeden. Dette bidrar ikke bare til å bekjempe forfalskede og useriøse produkter på markedet, men øker også forbrukernes tillit til perleindustrien. Anvendelsen av RFID-teknologi har gitt ny drivkraft til den bærekraftige utviklingen av perleindustrien.
I prosessen med å nøyaktig spore veksten, bearbeiding og salg av perler, kan bedrifter og forbrukere mer intuitivt forstå betydningen av bærekraftig utvikling. Dette vil ikke bare bidra til å redusere ressurssvinn og miljøforurensning, men også oppmuntre flere perleprodusenter til å ta i bruk mer miljøvennlige og bærekraftige produksjonsmetoder, og i fellesskap fremme den grønne omstillingen av perleindustrien.
Innleggstid: 20. september 2024