Som en autoritet i smykkebransjen har GIA (Gemological Institute of America) vært kjent for sin profesjonalitet og upartiskhet siden oppstarten. GIAs fire C-er (farge, klarhet, sliping og karatvekt) har blitt gullstandarden for evaluering av diamantkvalitet over hele verden. Innen kulturperler spiller GIA også en viktig rolle, og GIAs 7 perleverdifaktorer (størrelse, form, farge, perlekvalitet, glans, overflate og matching) gir et vitenskapelig grunnlag for identifisering og klassifisering av perler. Det finnes imidlertid et stort antall imitasjonsperler og dårligere perler på markedet, som er slurvete og falske, noe som gjør det vanskelig for forbrukerne å skille mellom dem. Forbrukerne mangler ofte ekspertise og erfaring til å skille perler fra falske, og selgere kan utnytte denne informasjonsasymmetrien til å villede forbrukerne.
Mer spesifikt kan årsakene til at perler er vanskelige å identifisere hovedsakelig tilskrives følgende aspekter:
1. Høy likhet i utseende
Form og farge: Formen på naturperler er forskjellig, det er vanskelig å avgjøre om de er helt identiske, og fargen er for det meste gjennomskinnelig, ledsaget av naturlig fargerik fluorescens. Imitasjonsperler, som de som er laget av glass, plast eller skjell, kan ha en veldig regelmessig form, og fargen kan ligne på naturperler gjennom fargeteknikker. Dette gjør det vanskelig å skille ekte fra falske perler direkte basert på utseende alene.
Glans: Naturperler har en unik glans, høy glans og naturlig glans. Imidlertid kan noen imitasjonsperler av høy kvalitet også behandles med spesielle prosesser for å oppnå en lignende glanseffekt, noe som gjør det vanskeligere å identifisere dem.
2. Små forskjeller i fysiske egenskaper
Berøring og vekt: Naturperler vil føles kalde når de berøres, og har en viss følelse av vekt. Denne forskjellen er imidlertid kanskje ikke åpenbar for ikke-spesialister, ettersom noen imitasjonsperler også kan spesialbehandles for å simulere denne berøringen.
Fjærighet: Selv om fjærigheten til ekte perler vanligvis er høyere enn for falske perler, må denne forskjellen sammenlignes under spesifikke forhold for å bli tydelig oppfattet, og det er vanskelig for vanlige forbrukere å bruke den som hovedgrunnlag for identifikasjon.
3. Identifikasjonsmetodene er komplekse og mangfoldige
Friksjonstest: Ekte perler produserer små flekker og pulver etter gniing, mens falske perler ikke gjør det. Denne metoden krever imidlertid en viss mengde ferdigheter og erfaring, og kan forårsake noe skade på perlen.
Inspeksjon med forstørrelsesglass: Små uregelmessigheter og ufullkommenheter på overflaten av ekte perler kan observeres ved hjelp av et forstørrelsesglass, men denne metoden krever også spesialisert kunnskap og erfaring.
Andre testmetoder: som brennende lukt, ultrafiolett bestråling, etc., selv om disse metodene er effektive, men operasjonen er kompleks og kan forårsake irreversibel skade på perlen, så den er ikke egnet for vanlige forbrukere.
Introduksjon av RFID-teknologi
RFID-teknologi (Radio Frequency Identification), også kjent som radiofrekvensidentifikasjon, er en kommunikasjonsteknologi som identifiserer et spesifikt mål gjennom radiosignaler og leser og skriver relevante data. Det er ikke nødvendig å etablere mekanisk eller optisk kontakt mellom identifikasjonssystemet og et spesifikt mål, og kan identifisere et spesifikt mål gjennom radiosignaler og lese og skrive relevante data.
Anvendelsesfelt for RFID-teknologi
RFID-teknologi er mye brukt innen logistikk, forsyningskjedehåndtering, identitetsidentifikasjon, tilsyn mot forfalskning, trafikkstyring, dyresporing og andre felt. For eksempel brukes den til sporing av last i logistikkbransjen, til håndtering av personells inn- og utgang i adgangskontrollsystemer og for sporbarhet av mattrygghet.
For å hjelpe forbrukerne med å bedre skille mellom ekte og falske perler, samarbeidet GIA og Fukui Shell kjernekraftverk nylig for å anvende RFID-teknologi (radiofrekvensidentifikasjon) innen kulturperler, noe som skapte en ny æra innen sporing og identifisering av perler. Fukui Shell kjernekraftverk sendte inn et parti akoya-, sørhavs- og tahitiperler som inneholder unike RFID-brikker til GIA. Disse RFID-brikkene er innebygd i perlekjernen gjennom patentert perleautentiseringsteknologi, slik at hver perle har et "ID-kort". Når perlene undersøkes av GIA, kan RFID-leseren oppdage og registrere referansesporingsnummeret til perlene, som deretter kan innlemmes i GIAs klassifiseringsrapport for kulturperler. Bruken av denne teknologien markerer et viktig skritt for perleindustrien i å forbedre produktkvalitetskontrollen og sporbarheten mot forfalskning.
Med økende forbrukerkrav til bærekraft og produkttransparens er dette samarbeidet mellom GIA og Fukui Shell kjernekraftverk spesielt viktig. Integrering av RFID-teknologi med GIAs rapport om oppdrettsperler gir ikke bare forbrukerne en klar forståelse av opprinnelsen, vekstprosessen og kvalitetsegenskapene til hver perle, men fremmer også transparens gjennom hele perleforsyningskjeden. Dette bidrar ikke bare til å bekjempe forfalskede og dårlige produkter i markedet, men øker også forbrukernes tillit til perleindustrien. Bruken av RFID-teknologi har gitt ny drivkraft til bærekraftig utvikling av perleindustrien.
I prosessen med å nøyaktig spore vekst, bearbeiding og salg av perler, kan bedrifter og forbrukere mer intuitivt forstå betydningen av bærekraftig utvikling. Dette vil ikke bare bidra til å redusere ressurssvinn og miljøforurensning, men også oppmuntre flere perleprodusenter til å ta i bruk mer miljøvennlige og bærekraftige produksjonsmetoder, og i fellesskap fremme den grønne transformasjonen av perleindustrien.
Publisert: 20. september 2024